Betraktninger om en medieonsdag

Onsdag er den store mediedagen for studentpolitikere her på UiO: det er dagen Oslos studentavis, Universitas, kommer ut. Blir man selv, noen kjente, eller en enhet du tilhører kritisert? Vil bladets journalistikk medføre at man nok en gang må utsi et stort sukk? Er det noen man kjenner som har skrevet en kronikk eller et innlegg? Kanskje er det en bekjent som latterliggjøres i lesernes meldinger? Eller er det én selv som latterliggjøres? Det har hendt før...

Det fantastiske bildet Universitas brukte på baksideintervjuet som det er linket til over

Akkurat i dag har HFSUs nærvær i mediene vært uvanlig høyt. En av de studieansvarlige, Kim Kantardjiev, har en velskreven kronikk i Universitas om forelesningens fremtid (dog ikke på vegne av HFSU, men for HF-lista); den samme blekka har laget en sak om høstens (manglende) dekanvalg, der jeg både er avbildet og får komme med utfyllende kommentarer. I tillegg til disse sakene i Universitas har Aftenposten en sak om neste års statsbudsjett, som ble lagt fram i går. Vi var to fra HFSU,  to fra Studentutvalget ved SV (SVSU) og to fra Studentparlamentets arbeidsutvalg, som påpekte at HumSam-fagene enda en gang blir oversett av Regjeringen.

Kim skriver i Universitas: "Enten må forelesningene forandre seg - eller så lar vi denne typen pensumoppgulp avgå ved døden - sporenstreks." Dette standpunktet har ikke HFSU inntatt enda, men det kan fort forandre seg. Fordi de teknologiske rammevilkårene for vår studiehverdag er i hurtig endring, vil vi kanskje snart se på forelesning som mer enn bare en utdatert læringsform - men attpåtil ressurssløseri. 12. oktober arrangeres kontaktmøtet mellom studentene på HF og ledelsen, et semestervis treff der et spesifikt tema diskuteres. Denne høsten er temaet studiekvalitet, og et av spørsmålene som skal dekkes er nettopp fremtiden til forelesninger. Kanskje kommer nyvinningen raskt, til fakultetet som har sin faglige kompetanse i å kunne det gamle?

I Aftenposten ble jeg sitert at "hvert år strupes våre fagområder i statsbudsjettet." Et dramatisk utsagn. Enkelt sagt, situasjonen er svært dramatisk; hver lille del av patos i sitatet er velegnet. Hvert år øker bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet til HF. Dramatikken ligger i at lønnsoppgjøret og prisstigningen er alltid minst 1 % høyere enn det bevilgningene øker med. Da ender HF som den kjente frosken i kjela: merker ikke at vannet koker, siden den gradvise temperaturøkningen er knapt merkbar. For oss gjelder det en gradvis reel nedgang i ressurser. Ressurser som skal gå til undervisning, veiledning, forskning og formidling. Men til slutt kommer vannet rundt oss til å koke. Kommer Tora Aasland til å åpne pengesekken da?